Etnedal Skytterlag stiftet 1887
Skytterlagene i Etnedal før 1940
Fra slutten av 1800-tallet begynte utbredelsen av organisert skytesport i Etnedal og det ble stiftet flere skytterlag.
Brufladt (Bruflat) skytterlag
Brufladt skytterlag er det eldste skytterlaget i Etnedal og stiftelsesåret er 1879 med 35 medlemmer. Etter 1888 forsvant laget. Det hadde i perioden 30-60 medlemmer og var tilsluttet (Cf) så lenge det eksisterte.
I 1889:
"dukket året etter opp på samme sted – Bruflat, et lag med navn Rust skytterlag som sluttet seg til (Fvs) – i 1889. Etter 1891 så man heller ikke mer til Rust skytterlag".
I 1901 ble Brufladt skytterlag reorganisert og sluttet seg til Det frivillige Skyttervesen (DFS). Laget hadde sin skytebane ved Nysveen, et område like vest for Lunde bru. Mye taler for at Brufladt og Etnedal skytterlag, i en periode, hadde samme skytebane.
I samlagets årsmelding for 1909 står:
"Bruflat har ikke ladet høre fra sig".
I 1910 står:
"Likeledes har Bruflat gjenoptat øvelserne".
Samlagets årsmelding for 1917 forteller:
"3 lag nemlig Beito, Bruflat og Leirskogen har ikke været i virksomhet iaar".
Brufladt skytterlag har ikke vært i drift etter 1926. Det er mye som taler for at en del av de som var medlemmer i Brufladt skytterlag, sluttet seg til Etnedal skytterlag etter 1926.
I samlagets årsmelding for 1927 står bl.a.:
"Bruflat skytterlag har på grunn av bane-mangel ikke drevet som selvstendig lag, men en del av medlemmene har skutt i Etnedal sktl.".
Det finnes, ut fra de kilder man har, ikke noe som tilsier at lagene formelt sett ble slått sammen til ett lag. Knut Juven som var formann i Brufladt skytterlag i 1926, da laget gikk inn, er å finne igjen som formann i Etnedal skytterlag i 1930.
Det er ellers svært lite å berette om Brufladt skytterlag da det ikke foreligger skriftlig materiale hverken styreprotokoller eller regnskapsbøker.
Formenn i Brufladt skytterlag: H. Ødegaard 1879-81, 83-86, A. Lie 82, N. Lundstein 87, A.E. Bruflat. 88 Fravær til 1901. O. Hovde 1901, 02, A. Skåren 03, 05-06, O. Skåren 04, S. Byfuglien 07-08, 15-16, 18, 21, A. Løkken 11-12, S. Skåren 13, M. Skåren 14, E. Skåren 19-20, K. Juven 22-26. Laget var fraværende i 1917. Ikke i drift etter 1926.
Skytebane ved Robøle.
Ut fra muntlig informasjon skal det før andre verdenskrig ha vært en skytebane som lå ved Robøle. Ikke langt unna det gamle kommune-senteret, før administrasjonen ble flyttet til Bruflat i siste halvdel av 1950-årene. Banen skal ha hatt 300 meters hold. Det er ikke mulig å finne noe om banen i det skriftlige materiale som foreligger om skytesporten i Etnedal. Så dette må tas med noe forbehold. Det kan ha vært en privat bane som det ble skutt litt på, når det passet. Disse opplysningene er dog bekreftet av nålevende personer. Det en med stor sikkerhet kan si er at "denne banen" ikke har hatt tilknytning til de eksisterende skytterlag i kommunen.
Etnedal (Etnedalen)skytterlag
Lagets stiftelsesår er 1887. Gudbrand Skåren var en av initiativtakerne og ble også lagets første formann (1887, 88 og 92). G. Klevgård tok over etter G. Skåren og var formann i 89-91.
I Gard og bygd i Etnedal, bd. C står bl. a.:
"Kor den fyrste skyttarbanen låg, veit ingen med visse i dag, men det er munnleg tradisjon om at laget ein gong i tida skal ha hatt ein bane ved Smelhus".
Smelhus er et område som ligger like syd for Bruflat sentrum.
Allerede så tidlig som i 1889, 27. og 28. august, arrangerte Etnedal skytterlag:
"Amtskytterfesten for Kristians Amt – paa Etnedalens skytterlags bane".
På denne banen var det langhold, 1000 m da det på skytterfesten var "extraordinær skydning". Ellers var det skytinger på 100 m, 200 m, 400 m, 600 m og salongskyting på 20 m. Dette må være en bane som Etnedal skytterlag brukte før Nysveebanen ble tatt i bruk. Nysveebanen, også nevnt som "Hovdebanen", ble Etnedal skytterlags
heimebane helt frem til det nye anlegget ved Viken stod ferdig midt på 1980-tallet. Nysveebanen har i alle fall vært brukt til skytebane i bortimot åtti-nitti år. Noen mer nøyaktig tidsangivelse/beskrivelse kan ikke angis. Styreprotokollen for Etnedal skytterlag fra 1887 og frem til 1903 ser dessverre ut til å være tapt. Derfor blir opplysningene om baneforholdene, før 1903, usikre. Nysveebanen lå i nærheten av Lunde Bru og hadde skytinger på 100 m, 200 m, 300 m, 400 m og 600 m. Det ble skutt i øst-vest retning, mot sola. Banen hadde ikke overbygget stand- plass. På banen var det et "skytterhus" som var av reisverk med tak over (bildet), ellers var standplassen helt åpen. Noe senere ble det innredet et lite kontor og skiverom.
Opprustning av Nysveebanen.
På generalforsamlingen 10. september 1905 ble det bl.a. vedtatt:
"3. Til at tage under overveilse spørgsmaalet om ny skydebane og i tilfælde at underhandle om grund m.m. til samme valgtes I. Rustebakke, Ø. Lundstein og N. Øibakken".
Dette vedtaket kan en ikke se er blitt fulgt opp. Nysveebanen ble fortsatt Etnedal skytterlags bane i lang tid fremover.
I 1912, står i styreprotokollen:
"1. Spørgsmaal om istandsettelse af Banen: Beslutning: Paa 200 og 400 meter anskaffes ringeledning der om mulig blir at lægge i Sommer. Ligesaa besluttedes at istandsætte til et Skivepar paa 600 mtr. Til at besørge dette arbeide udført valgtes Ø. Lundstein og Ole A. Hovde".
Den Ole A. Hovde som er nevnt her, er Ole A. Hovde d.e.. Senere kommer en Ole A.
Hovde d.y. som er med i skytterlaget siste halvdel av 1900-tallet.
Fra årsmøtet i 1914 er å lese bl. a.:
"4.Til at foreta det fornødne med at sætte i stand skyttebanen vælges styret, der ogsaa bemyndiges til at opta et laan til at dække de nødvendige utgifter dertil".
På årsmøtet, i 1927 ble det gjort vedtak om bl.a.:
"7. Der besluttedes at til at faa arbeidet op 300 m hold paalægges samtlige aktive skyttere at arbeide en dag eller at yde en godtgjørelse av
Kr. 3,00. 8. Skytterhuset har en matrialgjeld på Kr. 10,- der forlagtes at betales ved leilighed".
Allerede samme året står å lese i protokollen fra styremøte 28. august:
"Det nye 300 m’s hold blev inspisert av styret og funnet i forsvarlig stand til å taes i bruk".
Bygging av skytterhus.
Ut fra den styreprotokoll som foreligger var det ikke bygget noe eget skytterhus. Det måtte således være noe kummerlige forhold for skytterne spesielt på vinterstid.
Skytterhussaken kom opp på årsmøtet i 1915:
"5.Bestyrelsen paalægges til vaaren, at sammenkalde medlemmerne av laget til pliktarbeide, forat istandsætte et skytterhus."
På årsmøtet 8. oktober 1916 ble bl. a. vedtatt:
"4. Blev besluttet og opføre skytehus, til og bestride dette valgtes: Ole Hovde, og Ivar Rustebakke og Hans Lofthus. 5. Alle skyttere er pligtige indtil 2 dagers arbeide paa skytebanen (gratis)".
For 1924 ble holdt årsmøte 9.de november hvor på nytt skytterhussaken ble debattert:
"4. Det besluttedes at samtlige Skyttere arbeider for at der hurtigst mulig blir opsatt et Skytterhus. Til at ordne det fornødne hermed valgtes: Ole Hovde, H. Rusten og Arne Nysveen. Skytterhuset maa være færdig inden 1.te September 1925".
Det var tydelig at tidligere vedtak om skytterhus ikke var blitt fulgt opp, for på årsmøtet i 1926 ble det vedtatt:
"7. Til at ordne med opførelse av skytterhuset, som blev besluttet bortsat på akord, valgtes O. A. Hovde og Ole Kolverud, huset skal opsettes så fort som mulig."
Først nå ble det fortgang i skytterhussaken, for i protokollen fra årsmøtet i 1928 står bl.a.:
"..Ole Kolverud og Magnus Vold velges til bestyrere av skytterhuset. Der blir å innkassere 25 øre pr. person for de som vil vere med på sammenkomsten der".
Lagets lover.
Den 11. april 1926 avholdt skytterlaget årsmøte og følgende lover ble vedtatt:
"Love for Etnedal skytterlag, vedtatt 11-4-26.
£1. Medlemmer blir enver som betaler kr. 1 i aarspenge og skyter mindst 15 skud aarlig.
£2. Aarspenge betales innen 1. juli vert aar. For nye medlemmer naar de melder seg ind.
£3. Aarsmøte skal være sammenkaldt før 14 april. Det tillyses av styret og behandler regn-skap, aarsberetning, valg.
£4. Serskildt møte sammenkaldes naar dette trenges.
£5. Stemmeret har bare medlemmer som har betalt aarspenge.
£6. Styret bestaar av 4 medlemmer, hvorav formand, nestformand, og 2 styre medlemmer. De utgaar turvis 2 hvert aar. Kasserer og revisorer velges vert aar.
£7. Beslutningsdygtig er et møte naar 1/3 av medlemmerne er tilstede. Ved stemmelikhet gjør formandens stemme utslaget.
£8. Paa aarsmøtet velges 1-2 mand til at istandsette banen før premieskytningen.
£9. Alle skal hjelpe til at laget faar nye medlemmer og støtte dette i det hele.
£10. Al skytning skal foregaa efter program og regler.
£11. Enver skal ha meldt fra om han vil skyte innen 3 timer fra møtets begyndelse.
£12. Enver skal skyte naar han blir opropt dertil.
£13.Ingen skal være foran skivekomandøren.
£14.Gripes en skytter i fusk skal denne negtes premie i samtlige skytinger uten aa faa tilbakebetalt indskud.
£15. At skyte prøveskud under en skytning regnes som fusk. Som under £ 14.
£16. Uorden paa banen kan ha bortvising tilfølge.
£17. Styret skal holde orden paa banen under skytemøterne.
£18. Alle tvister avgjøres av styret.
£19. Denne lov kan forandres paa aarsmøte naar 2/3 av medlemmerne er tilstede og med 3/4 flertal.
£20. Gjenpart av denne lov skal findes opslaat paa banen."
Dette er en utrolig detaljert lov som skytterlaget har vedtatt. Her skulle intet overlates til tilfeldighetene og diskusjoner skulle så langt mulig unngås. Istedenfor paragraftegn ble brukt pundtegnet, uvisst av hvilken grunn.
Fane-saken
Den 13. juni 1903 ble følgende vedtak fattet på generalforsamlingen:
"Sag 2 Spørgsmaal om anskaffelse af fane til skytterlaget. I anledning heraf besluttedes at en fane til ca. kr. 70,00 bliver at innkjøbes og til at ordne med dette valgtes M. Lundstein, H. Christensen og Ø. Lundstein".
Det var tydelig at det var en viss uenighet innen laget om det skulle brukes penger til å kjøpe inn fane eller ikke. Skytterlaget hadde heller lite i kassabeholdning og en slik investering ville gjøre dypt innhugg i skytterlagets økonomi. Den 21. august 1904 ble det avholdt ekstraordinær general-forsamling hvor blant annet fanesaken ble behandlet: "1. Forslag om at der ikke innkjøbes fane som paatenkt. Forslaget bifaldes".
I styreprotokollen fra mars 1913 står bl. a. vedr. gjeld:
… "er uten Skytterlagsmedlemmernes og det øvrige Skytterlagstyres vidende stiftet i Skytterlagets navn i 1911…I Aarsregnskabet for 1911, der endnu ikke er godkent, er intet anført angaaende disse gjeldsposter".
Videre står i møtet fra mars 1913:
"2. Besluttedes at opta et Laan hos Ole A. Hovde paa Kr. 100,00 -et hundre kroner- for at faa lagets gjeld fra 1911 dekket. Til sikkerhed for laanet faar han indtil betaling sker lagets 2 –to Krag Jørgensens geværer og Vandrepokal til haandfaaet pant".
Dette lån ble opptatt for at skytterlaget kunne få betalt sin gjeld umiddelbart.
Den gjeld som var påført laget, kr. 152,62, uten lagets vitende, ble ifølge regnskapet for 1913 innbetalt til laget med nevnte beløp slik
at det ikke ble nødvendig med videre rettslige skritt i saken.
I 1927 fikk laget et lån fra Arne og Olaf på 100 kroner, og i tillegg hadde Arne utlagt ifølge. bilag kr. 125,16.
I regnskapet for 1929 betalte skytterlaget tilbake kr. 100,- for lån av Olaf og Arne Hovde.
Det er mye som tyder på at skytterlaget, ut fra regnskapene ikke har tilbakebetalt alt som ble lånt. Så her må det ha vært velvillige personer som har stilt opp for skyttrlaget i en vanskelig situasjon..
Ser en på regnskapene fra 1930-årene, kan en uten videre konkludere med at aktiviteten i laget må ha vært svært begrenset. I 1935 - 1937 er det heller ikke ført regnskap. Noe av årsaken til denne lave aktiviteten kan skyldes bl.a. den generelle økonomiske situasjon landet var i, i 1920- og 1930-årene. I hele perioden frem til den andre verdenskrig (1940-45) var det lite penger laget hadde til disposisjon. I 1939 ble underskuddet på kr. 44,44 utlagt av Ole A. Hovde d.e..
Den økonomiske situasjonen bedret seg når man kom ut i 1950-årene, men generelt sett har aldri skytterlagene hatt god økonomi. Dette med bakgrunn i at inntektsgrunnlaget har vært svært begrenset.
Etnedal skytterlag søkte om å få dekket utgiftene til støymålingene, som var holdt i 1979, men fikk i utgangspunktet avslått søknaden. I skriv til Skytterkontoret ved formann Ole A. Hovde d.y. 7/4 1982 ble den misforståelse som hadde oppstått oppklart og i skriv fra Skytterkontoret til Etnedal skytterlag 2/12 1982 får skytterlaget dekket alle utgiftene til støymålingene med kr. 13.915,06.
På årsmøtet i 1981 hadde laget beskjedne kr.1.326,30 i kassabeholdning og bank. I 1982 hadde det bedret seg litt da beholdning var kr. 4.715,50. På dette tidspunkt hadde skytterlaget begynt å bygge skytebane-anlegget ved Viken.
Ellers står i årsberetningen for 1981 at arbeidet på den nye banen ved Viken er i full gang. Det er utført ganske mange timer dugnad på det nye anlegget. I alt er det utført 438.5 timer manuelt arbeid og med maskiner. I kroner og øre utgjør dette kr. 23.985,-
I skriv til Etnedal skytterlag fra Skytter- kontoret, datert 29/7 1983, står å lese: "Statsbidrag til skytebane – Etnedal skytterlag. Etnedal skytterlags baneprosjekt er nå godkjent av departementet og bidrag
kan bli utbetalt. Etnedal skytterlag innvilges, etter bestemmelsene i Skytterboka kap. 11., bidrag for 20 skiver. Bidraget pr. skive pr. 1983 er kr.
3000,-. Bidraget utbetales etter bestemmelsene i Skytterboka kap. 11.33 pkt. 10".
Skytterlaget fikk statsbidrag på kr. 60.000,- til 20 skiver.
I årsberetningen for 1983 fremgår at det har gått med i alt 430 manuelle timer i dugnad, 80
timer med traktor og fører og lån av Etnedal sag 15 timer til skjæring av tømmer. Utlagt kontant i 1983: kr. 45.000,-.
Til å sette opp skytterhuset hadde skytterlaget tenkt seg at yrkesskolen kunne gjøre dette.
På styremøte 17. juli 1984 ble det bl.a.: nevnt:
"Oppføring av skytterhus. Arbeidet kan muligens utføres av yrkesskoleelever eller ansatte i kommunen".
Dette ble det ikke noe av. Derfor ble det vedtatt i 1986:
"å innhente anbud fra noen valgte byggmestere".
Det kom inn 3 anbud, ved fristens utløp i mars 1986. Det rimeligste anbud var fra Åge Kleven på brutto kr. 34.800,-, og dette tilbudet ble akseptert av skytterlagets styre.
I årsberetningen 1986 står bl.a. vedr. skytterhuset:
"Politimesteren har godkjendt anlegget, og siste halvdel av statsbidraget på kr. 30.000,00 er utbetalt. Treningsbanen i Granumsbygda ble godkjendt av politimesteren samtidig. Takket være stor velvilje fra Etnedal kommune har vi kommet godt i gang med skytterhuset. Den 16. desember 1985 sendte vi søknad til kommunen om støtte til skytterhuset. På kommunestyret den 19. desember fikk vi et tilskudd på kr. 50.000,-.
Etter at laget begynte å arrangere "Bust-enskjoldstevnet, har dette vært en "bruktbar" inntektskilde. Skytterlaget har et rimelig godt økonomisk grunnlag rundt århundreskiftet. Dette skyldes ikke minst at lagets ledelse gjennom alle år har ført en fornuftig og nøktern økonomisk politikk. Dessuten har Etnedal kommune i de senere 10-årene vist stor velvilje ved å støtte skytterlaget økonomisk med tilskudd hvert år. Noe som bl.a. har bidratt til at laget i dag har et gjeldfritt skytebaneanlegg som det kan være stolt av.
Laget fikk i 1990 tildelt ekstraordinært banebidrag fra DFS på kr. 6.000, for å ruste opp baneanlegget.
Dødperioder i lagets historie.
I 1920 står i samlagets årsmelding:
Etnedalen skytterlag har i år ikke været i virksomhet".
I 1920 og 1921 ble det ikke holdt årsmøte. Først i 1922 ble dette avviklet. Heller ikke var det avholdt årsmøte i 1923. Ut fra møteprotokollen ser det ut for at det er avviklet årsmøte samtidig for årene 1924 og 1925.
Samlagets årsmeldinger for 1931 og 1932 sier:
"Beito, Etnedalen og Leirskogen skytterlag har i år ikke vært i virksomhet"…"da Etnedalen er kommet med igjen".
I 1935 er Etnedal igjen nevnt i samlagets årsmelding:
"Etnedalen skytterlag har i år ikke vært i virksomhet".
Samlagets årsmelding 1937 sier:
"…et lag mer enn i fjor idet Etnedalen skytterlag er blitt med igjen".
Med bakgrunn i at det forefinnes svært lite om Etnedal skytterlag fra 1929 til 1940 er det grunn til å tro at lagets totale aktivitet i perioden har vært svært liten. I Valdres Bygdebok, Valdresidrett, Andre del, har Trygve Bjørgo bl.a. skrevet:
"Nedgangstida frå 1929 og langt frametter gjekk også ut over skyteinteressa. Fyrst etter den andre verdenskrigen vakna interessa att for alvor. Då kom det fleire stader nye skyttarlag med".
Når det gjelder skyttere fra Etnedal skytterlag ser det ut for at disse har vært, helt eller delvis fraværende i Valdres i 1930-årene. Det er ingen skyttere fra Etnedal skytterlag som står på premielistene i perioden. Dette gjelder både Den norske skyttermedalje hvor en har oversikt fra 1911 og Klassemedaljene fra 1908.
I nevnte periode forefinnes det heller ingen protokoll for laget. Det finnes protokoll fra 1903 til 1930. Fram til 1939 er intet nedskrevet selv om protokollen fra 1903 ikke var utskrevet. Etnedal skytterlag har vært registrert med formenn i 1930-årene med unntak av 1931, 35 og 36.
Ny skytebane i Etnedal
I Norges skyttere i ord og bilder, fra begynnelsen av 1950-årene står å lese: "Laget har egen bane som er 600 m lang, og ligger ca. 3 km fra Bruflat omgitt av skog. Man skyter mot vest, og det er bilvei helt fram. Laget har planer om å foreta visse forbedringer når det gjelder banen".
Det var flere årsaker til at spørsmålet om ny skytebane i Etnedal kom opp til debatt i slutten av 1960-årene. De viktigste årsaker var:
1. Nysveebanen/Hovdebanen lå slik til at skytterne fikk sola midt imot når de lå på standplassen og dette er ingen god løsning.
2. Det viktigste var dog den sikkerhetsmessige side ved skytebanen som ikke var tilfredsstillende. Dette skyldtes først og fremst at det ble anlagt ny vei opp til Hovde. Veien gikk ovenfor der grava til 100 m skivene var plassert. Når det skulle skytes på 100 m måtte det avtales på forhand. Slike forhold var helt uakseptable sikkerhetsmessig og dessuten meget upraktisk. Når det ble skutt på de lengere holdene ble det skutt over nevnte vei. En ny baneløsning måtte, før eller siden, trenge seg frem dersom det fortsatt skulle drives aktiv skytesport i Etnedal. Dette tok sin tid. Det var først i siste halvdel av 1960-årene det ble gjort fremstøt med det formål å få bygget ny skytebane. Det hele startet i 1967 da skytterlaget på styremøte i mai vedtok å søke bistand fra skytterkontoret om en befaring av eksisterende baneanlegg. Engebret Klevgård og Eivin Rundberg ble valgt til skytebanenemnd på årsmøtet i 1968.
I årsberetningen for 1969 står bl. a.:
"Det har siste år vært arbeidet en del med planer til ny skytebane. Det har dessverre vist seg at det er vanskelig og komme til enighet med grunneierne. Laget står her i en vanskelig situasjon da den gamle banen nu er svært dårlig, og er lite egnet til utbygging."
I sak 3 på årsmøtet i 1969 står:
"Sak 3. Planene til ny skytebane ble drøftet inngående. Styret ble gitt fullmakt til å arbeide videre med saken og prøve å komme til en minnelig ordning med grunneierne. Disse er da: Etnedal kommune, Torgeir Thon, Arne Klevgård og Einar Klevgård. I tilfelle det ikke lar seg gjøre å komme til en minnelig ordning med disse gis styret fullmakt til eventuell ekspropriasjon".
Ut fra de grunneiere som er nevnt må dette ha vært et skogsområde som ligger like syd for Skogtum (gamle Bruflat skole). Dette kan være i det området som ble nevnt i 1889, nemlig Smelhus.
Etnedal skytterlag var i en meget vanskelig situasjon m.h.t. skytebanespørsmålet og ut fra årsberetningen i 1969 var laget til og med villig til å gå til ekspropriasjon. Laget var i en mer eller mindre desperat situasjon. Skytebanespørsmålet ville være: "et være eller ikke være for skytesporten i Etnedal". I 1969 ble skytebanenemnda reorganisert da Engebret Klevgård frasa seg vervet. I hans sted ble Birger Skogstad valgt og sammen med Eivin Rundberg ble dette den nye skyte-
banenemnda. Hvorfor Engebret Klevgård gikk ut av skytebanenemnda foreligger det ingen informasjon om.
I prosessen med ny skytebane var det 3 alternative løsninger det ble jobbet videre med:
1.Viken ved Lunde bru.
2.Røstehovda
Dette er et fjellområde som ligger oppe i Espelifjellet.
3.Et område i nærheten av gamle
Bruflat skole (Skogtun) hvor det ville bli skutt over elva, med skyteretning vest-øst.
Våren 1970 hadde skytterlaget styremøte og:
"Det ble fattet vedtak om at man skulle vente litt og avvente utviklingen med utbedringen av vegen Høljarast-Bruflat. Det skulle allikevel settes i gang med arbeidet med skytebanen så fort som mulig".
I skytebaneundersøkelsen i 1973 fremgår av spørreskjemaet, fra DFS, at Etnedal skytterlags bane hadde 5 skiver på 100 m og 8 på 300 m. På spørreskjemaet er tilføyd:
"Grunneieren har bygget en gardsvei ca. 200 m fra standplass. Dessuten er banen meget vanskelig og skyte på, på grunn av sola…Laget har arbeidet i flere år med å finne en ny plass".
Ut fra styre- og årsmøteprotokollen for skytterlaget ser det ut for at det nå ble ro om skytebanesaken i noen år. Først høsten 1977 var det møte i skytebanenemnda.
Den nedsatte skytebanenemnda hadde møte 29/10-77. På møtet var følgende tilstede: Fra kommunen møtte Eivin Rundberg, Knut Engelien, Engebret Klevgård, og Ola Kringli. Mikal Espelien møtte ikke. Fra Etnedal skytterlag møtte: Bjørn Rundberg, Svein Klevgård, Olav Bjørnødegård, Hilmar Undlien og Ole A. Hovde d.y.. På møtet det ble avgitt slik uttalelse vedr. ny skytebane:
"Det ble debatert om de 3 alternativ som Kaptein Fjell har utalt seg om. Det ble vedtatt å stryke alternativ 2, som ubrukbart på grunn av for kostbare anleggsutgifter. De som da var igjen å stemme over ble da altr.nr. 1 og 3., valgresultatet ble 7 stemmer for altr. n 1 og 2 stemmer for altr. n 3.Det ble vedtatt att formann med styre skal arbeide videre med saken".
Altså et klart flertall for alternativet Viken ved Lunde bru.
På årsmøtet 11/12-77 ble følgende skytebanenemnd, som skal fungere under styret, valgt: Engebret Klevgård, formann,
Eivin Rundberg og Knut Engelien. Til varamenn som trer inn i byggeperioden: Ole A. Hovde d.y. og Tor Bjørnødegård.
Alternativ 1, Viken ved Lunde bru ligger i skogsområdet som Follum Fabrikker A/S eier.
I mars 1978 var det møte i skytebanenemnda og fra møtet siteres:
"Skytterlaget har hatt kontakt med Follum Fabrikker A/S angående skytebane ved Viken, nord for Lunde bru. Dette resulterte i ett negativt resultat. Skytebanekomiteen vedtok å
rette en ny henstilling til Follum Fabrikker A/S v/ Per Løken Hønefoss, med bistand fra Etnedal kommune. Henvendelsen bør sje snarest mulig. Engebret Klevgård og Ola A. Hovde ble valgt til å sende en henvendelse til kommunen angående saken".
Fra styreprotokollen står vedr. møte 5/11-78:
"Skytterlaget hadde den 2/11 befaring på det planlagte skytebaneområdet. For Follum Fabrikker A/S møtte Sørum og Bråten, for kommunen møtte Lars Fjeld og Finn E. Karlsen og for skytterlaget møtte O. Hovde, E.Klevgård og K. Engelien. Representantene for Follum ville det skulle skrives en skriftlig søknad til styret i bedriften".
Dette ble gjort og i søknaden til Follum står bl.a.:
"Birger Fjeld fra Skytterkontoret hadde befaring av plassen i 1977 og uttalte at plassen var godt egnet til skytebane. Etnedal skytterlag søker herved A/S Follum om De kan avstå grunn til dette formål. Banen er tenkt utbygget med ca. 15 skiver på 300 m og ca. 10 skiver på 100 m. Standplassen blir ca. 30 m lang med overbygg. I tillegg kommer det en skivebod og et lite oppholdsrom ved standplassen, og en skivebod ved 300 m.. Da laget for tiden er uten bane håper vi på et raskt og imøtekommende svar fra Dem. Med hilsen Etnedal skytterlag".
I styremøte 24/4-79 ble det i skytterlaget diskutert muligheten for ekspropriasjon av areal til ny skytebane med bakgrunn i en noe låst situasjon:
"Sak 2 Ekspropiering av skytebaneareal. Skytelaget har nu fått svar fra Follum A/S angående forespørsel om grunn til ny skytebane. Svaret var dessverre negativt. Saken har ikke vært behandlet i styret ved Follum A/S. Løytnant Helgestad fra H.V. distrikt, Hønefoss, har vært på befaring på baneområdet, og gitt tilsagn om støtte fra H.V. Dette gjelder både økonomisk støtte og gratis arbeide. Den gamle skytebanen har vært i nærheten i ca. 85 år. Skytterlaget har aldri mottatt klager fra naboene. Den nye plassen, som ligger på andre siden av elven, har motsatt skyteretning, og skulle gi betydelig mindre støy. Forholdet til naboene må i alle tilfeller avgjøres ved naboskjøn, og støymåling må foretas. Styret har drøftet saken og mener at det er riktig og gå til ekspropriasjon av nevnte område. Follum A/S har ca. 12.000 dekar skog i Etnedal. Det kan her henvises til skytebaneutvalgets behandling av saken den 29/10-77. Styret utelukker ikke at det kan være muligheter til å komme fram til en minnelig ordning, for eks. når resultatet fra støymålingene foreligger. Da denne plassen ligger langt syd i kommunen, vil styret gå inn for å bygge småtreningsbaner på 100 m. i de kretser som har lengst avstand fra banen. Dette kan gjøres meget billig, og arbeidet kan komme i gang allerede i sommer".
Det ble holdt støymålinger i området rundt Viken hvor den nye skytebanen var påtenkt. Dette skjedde 12/6-1979. I skrivet fra Det frivillige Skyttervesen, datert 26/6-1979, står bl.a. å lese:
"Ved målingene var det relativt høyt støynivå fra elva. Veien som også går forbi de fleste målepunkter ga støy som langt overskred hva som ble målt fra skyteplassen hver gang biler passerte. Fossheim, som er et fritidshus, fikk høyeste støynivå. Her vil støyen kunne dempes noe ved å bygge inn standplassen. Ellers må en si at målingene var positive".
Jordstyret i Etnedal kommune har uttalt seg om skytebanen ved Viken i møte 31/8 1979:
"Jordstyret finn å kunne gå inn for skytterbane ved Viken, men at skyteretningen bør dreie meir i austleg rettning. Dette grunna jordbruksinteressene i Vikaområdet".
Vestoppland HV-Distrikt 06 har hatt skytebanealternativene til vurdering og i skriv 12.10.1979 står bl.a. å lese:
"Konklusjon: Det er klart at alle tre alternativene kan gjennomføres. Ved en sammenligning bør det legges stor vekt på risiko for innebygging, støyplage og fremtidige behov for å nytte arealene ved alternativ III til sterkere prioriterte formål. En vil derfor anbefale at HV-06 går inn for alternativ II".
Alternativ II er Røstehovda. Området ved Lunde bru er alternativ III og alternativ I er et område "Ved Svilosvegen mot Veslehøgda".
Dette siste alternativet har vært lite fremme i debatten om ny skytebane i Etnedal og det blir heller ikke sagt mer om det her.
Konklusjonen fra HV-06 sin side er bygget på Forsvarets brukerinteresser og det under-strekes fra Forsvarets side:
"En vil for ordens skyld gjøre merksam på at Forsvaret ikke vil legge seg opp i hvilket
alternativ skytterlaget velger. Det er skytterlaget som står som byggherre. Forsvaret er leietaker".
I styremøte 26/11-79 leses fra protokollen:
"Det ble gjennomgått utredningen om alternativet ved Vika og Røstehovda som var laget av HV-distrikt 06. Skytebanekomiteen mener at det ikke var fremkommet vesentlige nye ting i saken. De negative sider ved alternativet ved Vika som kraftutbygging og støy skulle være i orden".
I uttalelse fra Etnedal Jeger og Fiske-forening, 10/4 1980, fremgår:
"Etnedal Jeger og Fiskeforening drøftet på styremøte i mars 80 de to skytebanealterna-tivene Røstehovde og Viken v/Lunde bru. En kom frem til at alternativet v/Lunde bru var det mest attraktive. Det ble lagt særlig vekt på sentral beliggenhet med kort avstand til offentlig veg, kort tilførselslinje for strøm, og
etter de foreliggende opplysninger billigere anleggskostnader".
Gjennombrudd for ny skytebane.
Fra skytterlagets årsberetningen i 1980, siteres:
"Styret har hatt en del styremøter hoved-sakelig for å arbeide med banegrunn, og der har vi oppnådd å få ett ja til grunn til skytebane fra Follum ved Lunde bru… Skytebanesaken ble drøftet inngående. Følgende forslag ble satt fram: Hvis alternativet Viken ved Lunde bru ikke fører frem, vil skytterlaget stå helt fritt ved valg av nytt alternativ. Skytterlaget vil da følge rette gangen i saken, noe som de også har gjort tidligere, og la skytebaneutvalget velge område".
A.S Follum Fabrikker stiller seg, i skriv datert 22/9 1980, positive til skytebanen ved Viken. Her siteres:
"Det Frivillige Skyttervesen har nå godkjent bygging av 200 m. baner isteden for tidligere 300 m. Dette betyr at man kan dreie skyteretningen mer mot øst og derved få meste- parten av det beslaglagte areal over myrområdet…I tillegg har skytterlaget tilbudt seg å bygge ny adkomstveg utenom tunet på Holmen. Dette siste ser jeg som en fordel også for oss da vi nu i våres har fått klage p.g.a. kjøring av tømmer over tunet på Holmen. Jeg tillater meg derfor på grunn av de endrede forutsetninger å tilrå at vi kan inngå på en leieavtale med skytterlaget".
Direktør Per Løken i A.S Follum Fabrikker er enig i den konlusjon som skogbestyrer Hans Martin Sørum har utformet som sitert ovenfor.
På styremøte i Etnedal skytterlag 1/2-81 ble bl.a. nedfelt følgende:
"Behandling av skytebanesaken. Det ble gjenomgått uttalelser fra de forskjellige nemnder og utvalg angående skytebanegrunn ved Viken. Det ble vedtatt å sende følgende brev til bygningsrådet:
Vi har mottat kopi av klage fra naboene i Lundebrukroken på planene om ny skytebane ved "Viken"… Vi vil henvise til støymålingen som major Birger Fjeld fra skytterkontoret foretok. Den gangen ble naboene varslet. De aller fleste var ute å hørte på skytingen, og flere uttalte at dette var ikke til sjenanse for dem støyen var ikke målbar hos noen av de naboene som har klaget…Da naboene
henviser til stor støy fra den gamle skytebanen, bør det også skytes fra den slik at forskjellen kan sammenlignes".
Fylkeslandbruksstyret hadde skytebanesaken ved Viken til behandling 20.07.1981 og gjorde følgende vedtak:
"Fylkeslandbruksstyret finner i medhold av jordlovens § 54 å kunne samtykke i omdisponering av nødvendig areal i henhold til vedlagte kart, til skytebane ved Lunde i Etnedal".
Vestoppland politikammer ga midlertidig godkjenning av skytebanen i august 1981.
I årsberetningen for skytterlaget i 1981 står bl.a.:
"Vi må vel slutte oss til fjordårets konklusjon at laget har hatt et heller dårlig år i 81 når det
gjeller skyting innen laget. Det er fortsatt mangel på bane som må ta skylden for dette,
men nå ser det endelig ut som dette spørsmålet er løst".
Ut fra det som er opplistet ovenfor ble banespørsmålet løst, i løpet av 1982, vedr. den formelle side. Det nye baneanlegget ved Viken kunne la seg realisere etter en heller lang og meget omstendelig prosess.
Valdres skyttersamlag hadde styremøte 2. februar 1982 og fra møtet siteres: "Valdres skyttersamlag sammenkalte til møte den 23/10-80 i Etnedal for om mulig få til enighet om ett skytterlag i Etnedal. Dette forslag førte ikke til noe resultat…Etnedal skytterlag har drevet aktivt i over 90 år og har 117 aktive skyttere i 1981 og er godkjent lag i D.F.S.. Valdres skyttersamlag henstiller til Etnedal kommunestyre og Norges Skytterstyre at de tar opp til ny behandling søknad fra Etnedal skytterlag og anbefaler godkjening av lagets nye bane-anlegg. Valdres skyttersamlag går fullt og helt inn for nye skytebane ved Lunde".
Fra styremøte 23. mai 1982 i skytterlaget leses:
"Det ble diskutert støping av anvisergrav, det ble vedtatt å blande dette med småmaskiner kontra ferdigbetong. Støpingen vil i første rekke rettes mot 100-meter grav og standplass. Det var også enighet om å utføre det meste av arbeidet på dugnad".
I sak 31/82 i Etnedal kommunestyre foreligger følgende enstemmige vedtak: "Kommunestyret ser positivt på det gode lagsarbeidet som Etnedal skytterlag driv, og vonar difor at det vert gjeve statstilskott til det planlagte nyanlegget ved Viken. Det er to skytterlag i Etnedal kommune, og ein reknar
med at med det fyrste vil det andre laget, Etna skyttarlag, og koma til å søkja om statstilskott for sitt planlagde nyanlegg. Dette anlegget har kommunestyret i sak 43/81 sagt skal vera sentralbaneanlegget i Etnedal".
Bygningsrådet i Etnedal behandlet skyte- banesaka i møte 27.8.81 og der ble bl.a. vedtatt:
"Bygningsrådet godkjenner dei framlagde planer om nytt skytebaneanlegg ved Viken, på følgjande vilkår (søknad m/bilag dagsett 26/10-80):…"
I årsberetningen for 1982 står å lese.:
"Nå ser banespørsmålet ut til å være løst, da vi nå har fult ferdig til bruk 100 m med overbygd standplass. Ellers er det utført mye
arbeid på banen, for det meste dugnad. Spesifisering av dugnadsarbeid: Manuelt
arbeid 850 timer. Traktor med fører 105 timer. På elgbanen er det utført i manuelt arbeid 100 timer".
I årsberetningen for 1983 står bl. a.:
"Jeger og fiskeforeningen har fullført elgbanen, den ser ut til å fungere bra, og den kom i drift i god tid før elgjakta".
I søknaden til Follum A/S stod det at laget hadde behov for ei skivebod og "et lite oppholdsrom" ved standplassen. Ordet "skytterhus" har tydeligvis kommet inn i saka på et senere tidspunkt.
Fra styremøtet 18. oktober 1984 står å lese:
"Skytebanen; anlegg av standplass 200-meteren. Høydeforskjell standplass-skiver er ca. 10 m. Ved å bygge opp standplassen blir
høydeforskjellen redusert. Dette må i tilfelle godkjennes med hensyn til støy".
Utgangspunktet for skytterlaget var at det ønsket å bygge en 300 meters bane, men dette ønsket har laget senere gått vekk fra og satset nå på 200 meter. Dette valget gjorde det nok også lettere å få gjennomslag for det nye skytebaneanlegget.
I årsberetningen 1984 leses:
"Arbeidet på skytebanen har også i år gått bra, selv om dugnadsinnsatsen har vært noe lavere enn fjoråret. De manuelle dugnadstimer viser at det er utført 179 timer og 54 timer med traktor m/fører. Det ble tidlig i vår kjørt ca. 40 m3 elvemasse, videre har det blitt planert til skytterhus, støping av grav 200 meter pluss planeringsarbeider på 200 voll og skivevoll".
I 1985 ble det på styremøte 24. oktober bl.a.vedtattt:
"Sak 2. Skytebanen. Sende søknad til yrkesskolen om å få elever til å sette opp skytterhus. Søknaden må sendes innen 1. januar. Søknad sendes til Leira og Dokka. Utgifter til skyss må vurderes. Tegning av huset skal følge med søknaden".
I årsberetningen for 1985 står vedr. banen:
"Skytebanen har også i år blitt arbeidet på med godt resultat. Standplass for 200 meter er ferdig så nær som litt panelering og oppdeling for rom. Manuelle dugnadstimer er utført med 480 timer i alt".
I styremøte 13.5.86 ble det vedtatt:
"Oddvin Strande skal stå for utgraving/ sprengning etc. Ellers skal han leies til diverse graving på skytebanen".
I årsberetningen 1986 står bl.a. vedr. skytterhuset:
"Geir Ola Ulimoen har tegnet huset, Åge Kleven og Martin Skåren har satt det opp, og det står nu fult ferdig utvendes. Det er siste år nedlagt ca. 1100 dugnadstimer på banen, fordelt på 48 personer..".
Nå var det nye skytebaneanlegget ved Viken ferdig utbygd. Anlegget består av nytt skytterhus og fullt ferdig 100 m og 200 m. Mye av skytterhuset er bygget på dugnad. 10 stk. bord er blitt laget av Gunnar Fladmark. Stoler ble innkjøpt fra Domkirken til ca. kr. 50,- pr. stol. Dette etter at laget hadde annonsert etter brukte stoler til skytterhuset. Skytterhuset ble beiset utvendig av Aksel og Asbjørn Heimdal mot vanlig timebetaling og det skulle være ferdig før jubileumsstevnet sommeren 1987. På 100 m er det 8 todelte skiver og på 200 meter 16 skiver med mulighet til å utvide med noen skiver. I 1987 ble det utført en god del dugnadsinnsats på baneanlegget, ca. 850 timer. Totalt er det nedlagt ca. 4800 dugnadstimer for å få skytebaneanlegget ferdig. I tillegg til selve skytterhuset er det også satt opp et uthus som bl. a. rommer toaletter da det på dette tidspunktet ikke var innlagt vann slik at det kunne monteres vannklosett i skytterhuset.
Etnedal skytterlag jubilerer.
Skytterlaget feiret sitt 100-års jubileum i 1987. Jubileumsstevnet ble arrangert 31. juli - 2. august. Det ble vedtatt at det skulle lages en egen jubileumsmedalje til stevnet. Alle lagets medlemmer fikk medaljen dersom de skjøt
programmet og betalte innskuddet for medaljen. På jubileumsstevnet deltok det i alt 540 skyttere fra hele Sør-Norge. 1/3 av deltakerne ble tildelt jubileumsmedaljen. Den
formelle jubileumsfeiringen ble holdt den 7. november 1987 på Os Gjestegård på Tonsåsen med ca. 60 innbudte gjester. Her vanket det mange lovord og gratulasjoner.
Anders Sæteren, formann i Valdres skyttersamlag, overrakte blomster fra samlaget. I tillegg hadde han med diplom og skjold fra Norges Skytterstyre med takk for godt arbeide for skyttersaken i 100 år. Fra Gudbrand Skårens etterkommere ble det overrakt en stor pokal av Arne Jøranli. Pokalen skal være i skytterlagets eie. Det ble også overrakt en pokal som medlemmer av Etnedal skytterlag skal konkurrere om. Nils Hovde overrakte en medaljesamling etter sin far, Olav Hovde.
Ordfører Odd Byfuglien overrakte sjekk på kr. 5.000,- og gratulasjoner fra Etnedal kommune.
Samarbeid skytterlag/Heimevern.
På begynnelsen av 1990-årene ble skytterhuset utvidet. Her ble det inngått et samarbeid mellom skytterlaget og Heimevernet.
I årsberetningen for 1994 står bl.a. å lese:
"Skytterhuset har i sommer blit påbygd med ca. 85 m2 . Utvidelsen omfatter toalettanlegg, kjøkken, H.V. lager og møterom. Det var heimevernet som stod for byggingen, skytterlaget holdt grovmatrialene og utvendes panell, pluss 10000,- kroner. Med et borehull på ca. 100 m ved siden av skytterhuset, har vi fått helårsvann".
Skytterlaget blir selveier.
På årsmøtet 2000 ble det i sak 5 vedtatt:
"Sak 5. Kjøp av banegrunn. Det er et forslag fra styret v/formann på kjøp av ca. 25 daa fra Norske Skog ASA".
Dette er et område med banegrunn på 13,37 daa med noe tilleggsareal. Årsmøtet vedtok enstemmig:
"at styret får fullmakt til å videre forhandle og kjøp av banegrunn".
Dette vedtak er fulgt opp og skytterlaget eier nå et område på ca. 25 dekar. Skytterlaget har med dette fått et gjeldfritt, tidsmessig og flott skytebaneanlegg.
Elektronikken inntar Etnedal skytterlag.
Allerede så tidlig som i 1990 tok Etnedal skytterlag, som det første laget i Valdres, i bruk den nye teknologien, elektronisk anvisning. Laget kjøpte inn to Sius elektroniske skiver som ble satt opp på 200 m. Økonomisk sett var dette et stort løft for et forholdsvis lite skytterlag, men dog et stort fremskritt. Med det ble det mye lettere for den enkelte skytter å trene. Utstyret kunne monteres og han/hun kunne trene alene om ønskelig. Med det nye utstyret fikk skytteren anvist nøyaktig treff-
punkt, noe som ikke alltid var tilfelle ved manuell anvisning.
Etnedal skytterlag har siden slutten av 1990-tallet arbeidet videre med å få montert elektroniske skiver på 100 m, 200 m og 15 m innendørs. I løpet av 2004 er alt på plass. I forbindelse med montering av elektroniske skiver på 200 m tok laget i tillegg en kostnad ved at 200 m, som egentlig ikke var mer enn 187 m lang, ble forlenget til 196 meter. Dermed tilfredsstiller banen kravet fra DFS på +- 2% avvik på 200-meters baner.
Fortjenestmedalje/æresbevisning
Det er to av lagets medlemmer som er tildelt Valdres skyttersamlags Fortjenestmedalje med diplom. Disse to er Eivin Rundberg i 1994 og Engebret Klevgård i 1996.
Eivin Rundberg (1928 - )
Eivin Rundberg har deltatt aktivt i skytesporten fra 1950-tallet. Han har opp gjennom disse årene tjent skytesporten på en utmerket måte både som en dyktig skytter og også vært med i det administrative da han har sittet i Valdres skyttersamlags styre fra 1978 –
1993. På det skytemessige området har han tatt klassemedalje i klasse 3 og klasse 4. I skytinga om Den norske skyttermedalje har Eivin tatt både gylt og sølv medalje med diplom og deretter 5 stjerner. I 1969 fikk han samlagets premie i feltskyting (seks teskjeer i sølv i Valdresmønster) og i 1977 samlagets premie i baneskyting.
Eivin har blitt samlagsmester både på bane, 1977 og 1979 og felt 1972. I dugleiksskytinga har Eivin mottatt dugleiksmerkestatuetten i
1974, dugleiksmerkefat + diplom i 1998 og 30-årsdiplom i 2003. Når det gjelder Landsskytterstevner har Eivin tatt ikke mindre
enn 5 mesterskapsmedaljer, en på bane og fire i feltskytingen mens han skjøt i veteranklassene. I tillegg har han sammen med sin gode lagkamerat, Engebret Klevgård fra Etnedal og Birger Bendiksen fra Fagernes vunnet samlagsskytingen for veteraner på Lesja i 1995. I 1998 var Eivin med på laget som la beslag på andreplassen i samlagsskytinga i Steinkjer. Eivin var med og ble Landsdelskretsmester i samlagsskyting hele fem ganger fra 1995 – 1999.
Eivin har også blitt Landsdelskretsmester i baneskyting. Dette skjedde på Fagernes i 1994 og på Tynset i 1995 hvor han gikk til topps i klasse V-65 og fikk gylt medalje.
For sin mangesidige innsats for skyte- sporten ble Eivin Rundberg velfortjent tildelt Valdres skyttersamlags Fortjenestmedalje med diplom i 1994. I sin begrunnelse sier Hederstegnkomiteen:
"Eivin Rundberg har vert en sentral persjon for skyttersporten i Valdres, som medlem samlagstyret i flere år, og som medlem i Etnedal skytterlag, og ikke minst som en fremragende skytter".
Engebret Klevgård (1929-2000).
Engebret Klevgård har gjennom en årrekke vært drivkraft og bærebjelke i Etnedal skytterlag. 25 år gammel (1954) ble han formann i laget og var det i tilsammen 16 år. Engebret var også valgt inn i Valdres skyttersamlags styre og deltok der fra 1966 – 1977. Han nedla et betydelig arbeide som formann i skytebanenemnda for det ny skytebaneanlegget ved Viken. Han var en utpreget administrator som fikk ting gjort.
Engebret var utrolig flink til å ta seg av rekrutteringa i laget og mange av de yngre skytterne så opp til han. Han var levende interessert i de unge og fulgte med når de hadde vært ute på åpne stevner. Ikke minst når Landsskytterstevnet skulle arrangeres. Da var han alltid med og oppmuntret og trøstet de unge skytterne før de skulle skyte.
Bilde nr. av Engebret Klevgård
Engebret var selv en meget god skytter og har vunnet svært mange premier og erobret "en del" vandrepokaler til odel og eie. Engebret har blitt samlagsmester i baneskyting, 1961, -63, -64, -68 og –70 og i feltskyting 1970.
Allerede i 1968 hadde Engebret gjort seg fordelaktig bemerket ved at han ble tildelt Etnedals idrettspris for sine skytebragder.
På Landsskytterstevnet i 1992 ble han nr. 4 i baneskyting klasse 1-4, om Normapokalen (skyttere over 55 år).
Et av høydepunktene for Engebret var da han var med på vinnerlaget i samlagsskytinga for veteraner på Lesja i 1995 sammen med Birger Bendiksen, Fagernes og klubbkamerat Eivin Rundberg. I 1998 var Engebret med på veteranlaget i samlagsskytinga som tok andreplassen i Steinkjer. Engebret var også med på laget for veteraner som vant samlagsskytinga fem år på rad, fra 1995–1999 på landsdelskretsmesterskapet.
Engebret ble Landsdelskretsmester i klasse V-65 i 1997 og fikk gylt medalje.
Engebret har Den norske skyttermedalje i både gylt og sølv og deretter i alt 13 stjerner. I 1970 ble Engebret tildelt dugleiksmerke-statuetten og senere i 1989 dugleiksmerkefat med diplom. I 1994 fikk han dugleiksmerkediplom for 30 ganger til gylt merke og i 1999 duleiksmerkediplom for 35 ganger. Engebret har tatt 3 klassemedaljer, klasse 2, klasse 3 og klasse 4.
I 1996 ble Engebret tildelt samlagets høgeste utmerkelse, Fortjenestmedalje med diplom. En velfortjent æresbevisning. I begrunnelsen fra Hederstegnkomiteen står:
"Engebret Klevgård har vert og er fremdeles en sentral person for skyttersporten i Valdres. Detaljert beskrivelse av Engebret skulle være unødvendig, alle vet hva han har stått for, både som administrator, og ikke minst som skytter".
Ellers har Engebret Klevgård fått takke-diplom fra DFS siden han har vært formann i Etnedal skytterlag i mer enn 10 år.
Det var et meget stort tap for Etnedal skytterlag da Engebret gikk bort så altfor tidlig i 2000 vel 70 år gammel.
Kulturprisvinner.
I 2003 ble Etnedal skytterlag tildelt Etnedal kommunes kulturpris. En pristildeling som var fullt ut fortjent etter den innsatsen som Etnedal skytterlag har utført gjennom mange år. Laget har vært flinke til å ta seg av de yngre skytterne.
Formenn i Etnedal skytterlag:
Gudbrand Skåren 87-88, 92,
Gudbrand Klevgård 89-91,
Martin Lundstein 1893-94, 99-1902, 09, 13-14,
Ole.A. Hovde d. e. 95-96, 1937-40.
Hans Lundstein 97-98.
Nikolai Lundstein 03.
Johs. Lundstein 04.
Nils E. Øibakken 05-06, 11, 12.
Ø. Lundstein 07.
Bernh. Lybeck 08.
Ø. A. Lybeck 10.
Hans E. Øibakken 12.
Kr.E. Madslangrud 15.
Østen Midthus 16.
Halvdan Trondhjem 17-19, 21,
Arne. O. Hovde 22-26, 37-40,.
Embrik Haug 27-29.
Knut Juven 30,
Knut A. Øverlie 32-34.
Laget var borte i 35 og 36.
Olaf Hovde 47-51, 61-62,
Peder Nyseth 52-53,
Engebret Klevgård 54-56,
Reidar Stensli 57-58.
Arne A. Bjørnødegård 59-60.
Ole O. Hovde 63,
Ole A. Hovde d.y. 61,
Svein Klevgård 64-67.
Engebret Klevgård 68-69,86-96
Birger Skogstad 70-71,
Bjørn Rundberg 72-75,
Knut Engelien 76-79,
Ole A. Hovde d.y. 1980-1983
Tor Bjørnødegård 1984-1985
Knut Ole Gladhaug 1997-2000
Ole Bergene 2001-2004,
Tor Bjørnødegård 2005-2011
Rust/Solberg skytterlag.
Etter at Brufladt skytterlag forsvant etter 1888 dukket Rust skytterlag opp på samme sted – Bruflat, i 1889. Laget var tilsluttet Folkevæbningssamlaget (Fvs).
Laget fikk kort levetid og det er ikke registrert etter 1891. De som tok initiativet til stiftelsen av Rust skytterlag var Knut Klop, Ole Bergene og Gudbrand Rust d.e.. Frem til 1904 er ikke Rust skytterlag registrert i DFS.
Baneforholdene i Rust/Solberg skytter-lag.
I protokoll for Rust skytterlag står følgende når det gjelder baneforhold, før 1904:
"Skytterlaget hadde da tre forskjellige skytebaner den tid det var i virksomhet. En var rett ned for Rust skolehus med skyteskive på det såkalte Sagstogojordet. Den andre skytebanen var ved Søndre Rust med standplass i gamleveien nord for uthuset. Der
ble skutt i syd-øst retning med skyteskive i nerheten av Bergafossen. Ellers ble det skutt på en bane ved Nils Klop. Standplass var nord for bygningen, og skyteskiven var ved grusgruven rett syd for Kloppsvingen. På disse tre skytebaner fantes ikke skytegraver, så anviserene måtte gå tilbake til standplassen når det skulde skytes. Skyteholdet var på alle tre baner 100 m., med 1 enkel skive".
Skytterlaget fungerte dårlig og våren 1904 ble det holdt møte i Klop og det ble reorganisert og tok da navnet Solberg skytterlag. Laget sluttet seg til DFS. Knut Klop, Ole Bergene m. flere stod i spissen for laget.
I protokoll for laget står følgende når det gjelder baneforhold:
"Skytterlaget bygde i 1904 ny skytebane på Gudbrand Klops eiendom. Den ble da utbygd med skytehold på 100 og 200 m. med anvisergraver og 1 skive på hver avstand. Standplassen var nordøst for bygningen med skyteskivene i nordvestlig retning. Skytterlaget hadde i en sommer 1917 skytebane ved Ole Smedsrud. Standplassen var syd for bygningen i gamleveien. Skyteholdet var på 100 m. med 1 skive i vestlig retning. Siden ble skytebanen ved Gudbrand Klop brukt til omkring 1920 da den blev nedlagt på grunn av den nye veien som blev bygd. Skytebane blev så anlagt ved Åfetstølbruerne. Den blev utbygd med 1 skive
på 100 m. Der blev også skutt på 200 meter på samme skive ved at standplass blev trukket tilbake 100 m. Standplass var vest for Åfeta elv. Omkring 1924-25 blev skytebanen om-bygd med standplass på østsiden av Åfeta med skytehold på 100 og 300 m. 1 dobbelt skive på 100 m og 1 enkel skive på 300. Denne skyte-banen blev brukt til tyskerne anfalt Norge 9. april 1940".
Allerede 30. mai 1945 ble det holdt møte hos Olaf Bergene for å gjenreise det gamle Solberg skytterlag. Til formann ble valgt Sigurd Espelien.
Den nedsatte banekomite på møtet 30. mai 1945 bygget ny skytebane ved Nedre Langedal. Komiteen bestod av Knut O. Bergene, Harald Rust og Ola Nygård.
Fra møteboka 16/6-46 står bl. a. å lese:
"Men da grunneieren hadde nektet videre bruk av banen, var det spørsmål om man ikke måtte flytte tilbake til lagets forige bane ved
Åfetstølbruene, og sette den i brukbar stand. Dette ble vedtatt".
Banen ved Åfetstølbruen ble inspisert og man fant den "og være i forsvarlig stand".
Banen hadde 1 skive på 100 m og 1 skive på 300 m. I 1947 ble antall skiver på begge hold utvidet til 3 skiver.
På årsmøte i 1948 ble bestemt:
"På banen har laget bestemt å byggja skyttarhus ved standplassen. Har til dette formål kjøpt inn matrialer for Kr. 145,44".
I 1949 ble det bygd skytterhus. Arbeidet ble utført av Kr. Byfuglien og Einar Rust.
I Norges skyttere i ord og bilder står om baneforholdene:
"Lagets bane, som ligger i østlig retning fra Granumsbygda ved Agetstøls bro, har 3 skiver på 100 m og 3 på 300 m. Banen er omkranset av skog, og det skytes mot syd-vest over en elv og en åpen myr mot en bergkolle".
Agetstøls bro må være det samme som Åfetstøls bro.
I 1957 hadde Solberg skytterlag v/Harald O. Svaberg sendt skriv til Etnedal kommunestyre vedr. ny bane ved Granum. Kommunestyret behandlet dette skriv fra Solberg skytterlag i møte 23/12.1957 og i særutskrift står:
"Vedtak: Kommunestyret er samd i planen og vedtek at utvalet skal ha 3 medlemmer. Desse vart valde: Harald O. Svaberg, Ole Granum og Arne Bratrud. Rett utskrift. Etnedal formannskap den 27/12.1957. I. K. Haug".
Dødperioder i laget.
Det må ha vært liten eller ingen drift i skytterlaget i 1950-51 da det ikke er ført noe i forhandlingsprotokollen før i februar 1951 da det ble holdt årsmøte på Haugrud pensjonat. Solberg skytterlag har ifølge samlagets årsmeldinger sendt årmelding fram til og med 1960. Det er siden ikke sendt årsmelding fra skytterlaget til DFS sentralt.
Neste opphold i lagets drift var fra 1959 til 1963 da det ble holdt årsmøte hos Gunnar Granum 5/5-63. Det gamle styret ble gjenvalgt for det kommende år.
Den 1/9-68 ble det holdt ekstraordinært årsmøte hos Gunnar Granum. Hensikten var avvikling av laget da det var dårlig oppslutning. I protokollen står å lese:
"Lagets kapital ble bestemt brukt til å kjøpe premier til de to siste premieskytinger, og resten skal gå til Nasjonalforeningen mot kreft".
Lagets geværer ble bestemt overført til Etnedal skytterlag da en del av Solberg skytter-
lags medlemmer var interessert å slutte seg til dette skytterlaget.
Den 6. mars 1970 ble det sendt skriv til
Solberg skytterlag vedr. lagets eiendeler etc.. På dette skriv svarer Solberg skytterlag v/Harald Skogstad:
"Jeg viser til deres brev av 6. mars 1970 og kan opplyse at på grunn av dårlig oppslutning og derved nedleggelse av driften har styret i Solberg skytterlag vedtatt at vi skal gå sammen med Etnedal skytterlag. Det er enighet med Etnedal skytterlag om saken, men den endelig overgang er ikke foretatt på grunn av at vi må rydde opp på vår bane først".
Noen formell sammenslutning av Solberg skytterlag og Etnedal skytterlag har ikke funnet sted.
Formenn i Solberg skytterlag: Knut N. Klop 1904-09, Nils Klop 10, Ola O. Strande 11-15, Hans Bergene 16, Nils Klop 17,Gudbrand N. Klop 18-19, Knut O. Bergene 20-21, Harald O. Byfuglien 22-23, Ole G. Granum 24-35, Gunnar Bergene 36-38, Sigurd Urberg 39-40, Sigurd Espelien 45, Egil Tandberg 46, Martin Tandberg 47, Einar Rust 48, J. Velken 49, Aksel Urberg 50, Einar Rust 51-55, Harald Svaberg 56-58, Harald Skogstad 59.
Stenset skytterlag.
Laget er nevnt som eget lag i 1904-1907. Noe mer informasjon har en ikke om laget.
I årsmeldinga fra samlaget for 1908 står bl.a.:
"..ikke har skutt iaar".
Siden hører vi ikke mer om dette laget i Etnedal.
Skytterlagene i Etnedal i etterkrigstiden.
Etter 2. verdenskrig ble det stiftet svært mange skytterlag omkring i Norge. Etnedal intet unntak. Forsvarsviljen var på topp i det norske
folk som naturlig var, med bakgrunn av det
som hadde skjedd ved Tysklands angrep på Norge i 1940. Dessuten var det dårlig med kommunikasjoner slik at det var naturlig og
"kanskje riktig" at det ble dannet flere skytterlag i de enkelte kommuner på denne tida.
Byfuglien skytterlag
Laget hadde sitt første møte 7. februar 1947. Laget var aktivt t.o.m. 1956. Er siden ikke registrert innen DFS.
I Norges skyttere i ord og bilder står å lese:
"Laget har egen bane som er ca. 300 m lang; den har 2 skiver på 100 m og 2 på 300 m, og skyteretningen er nord-øst. Skytterbanen ligger i Byfuglien på åpen slette. Man skyter mot Berget. Det er bilvei helt fram til banen".
Noe mer er ikke å berette om Byfuglien skytterlag da det dessverre ikke finnes proto-
koller å forholde seg til. På en henvendelse fra Valdres skyttersamlag i 1970 har den siste formannen i Byfuglien skrevet følgende:
"Som svar på Deres brev av 6/2 1970. Det vi lurer på er om det lar seg gjøre å overlevere det utstyr vi har til Etnedal skytterlag. Vi er flere som har lagsbørsser som vi sjøle har satt i stand. Vi er nu medlemmer i Etnedal skytterlag. Har hørt at flere av lagene i Etnedal er blitt tilslutta Etnedal skytterlag og overlevert sine eigendeler dit".
Det finnes ingen dokumenter som viser at noen av de andre lagene som ble nedlagt i Etnedal har slått seg sammen med Etnedal skytterlag. I og med at det kun var ett skytterlag tilbake var det naturlig at de skyttere som ønsket å utøve skytesporten videre meldte seg inn i Etnedal skytterlag.
Formenn i Byfuglien skytterlag: G. Gunbjørnsen 47, Gunnar Stubbene 48, Egil Byfuglien 49-50, Trygve Stubbene 51-56. Senere ikke i virksomhet.
Svilosen skytterlag
Laget ble stiftet i 1947. En av foregangs-mennene til dette arbeidet var Arne Jøranli.
I Norges skyttere i ord og bilder står å lese:
"Laget har egen bane med 3 skiver på 100 m
og 300 m. Den ligger om lag 6 km fra hoved-
veien i bygda, med bilvei helt fram, og har skog på begge sider. I skyteretningen, som er mot nord, ligger et lite vann som all skytingen
foregår over. Laget håper å få banen videre utbygget med årene".
Svilosen skytterlag har sendt årsmelding inn til DFS fram til og med 1961. Siden er ikke laget registrert i DFS med årsmelding.
Den 17/11-1968 ble det holdt ekstraordinært møte på nordre Garastøl for å drøfte sammen- slutning med Etnedal skytterlag. I saka står å lese:
"Dei som møtte var enige i sammenslutning på den betingelse at midlene som laget har skal kunne overføres ijen til Svilosen hvis det skulle bli inntresse for å danne skytterlag ijen. Da rekneskapen ikke var tilsted ble det valgt 4
mann til å prøve og få i orden dette. Og likeså for å forhandle med Etnedal skytterlag om sammenslutningen. Disse ble valgt: Eivind Rundberg, Torbjørn Kompen, Bjørn Rundberg og Syver Juven".
Den 6. mars 1970 ble det sendt skriv til Svilosen skytterlag fra samlaget:
"Da det viser seg at Svilosen skytterlag ikke har vært i drift siden 1960. Og ikke har sendt årsmelling til samlaget, må lagets eiendeler overdras til samlaget. Dette er vedtak i Valdres skyttersamlag etter paragraf 19. i Det frivillige skyttervesen. Håper jeg hører fra det snarest angående denne sak".
Ut fra de papirer en har tilgjengelig så ble denne sak behandlet i Etnedal skytterlag, men etter den tid kan en ikke se at det har skjedd noe videre og at det formelt sett ikke har skjedd noen sammenslutning mellom Svilosen og Etnedal skytterlag, Men i et skriv, datert 15/5-1970, skriver Eivin Rundberg, på vegne av Svilosen skytterlag bl.a.:
"Denne sammenslutningen vilde vært en naturlig ting, i og med at mange av skytterne i Svilosen er gått inn i Etnedal skytterlag".
I møteprotokollen for Etnedal skytterlag, årsmøtet 1968, står å lese i sak 6:
"Sak 6. Det var kommet skriv fra Svilosen skytterlag om sammenslutning med Etnedal skytterlag. Følgende ble valgt til å forhandle med Svilosen: E. Klevgård. Ola A. Hovde".
En kan ikke se at det har skjedd noe videre i saken.
Formenn i Svilosen skytterlag: A. Jøranli 47-50, Erik Kompen 51, Eivin Rundberg 52-55, 61, T, Kompen 56-58, Bjørn Rundberg 59-60. Ikke i virksomhet etter 1961.
Nordskogingen skytterlag.
Laget ble stiftet i 1946 av Even Hellands-hølen. Laget hørte heime i Nord-Etnedal.
I Norges skyttere i ord og bilder står:
"Laget har egen bane- Nordskogingen - med 5 skiver på 100 m og 3 skiver på 300 m. Skyteretningen er øst-vest. Den ligger ca. 600 m fra offentlig vei, og er omgitt av skog".
Skytebanen ligger på eiendommen til Ola Grønbrekk. Den 6-11-49 ble det inngått kontrakt mellom Ola Grønbrekk og skytterlaget. Kontrakten lyder slik:
"Kontrakt
Ola Grønbrekk har i dag opprettet følgende kontrakt med Nordskogingen Skytterlag.
1.Skytterlaget får med dette lov til å opparbeide skytebane i eierens skog på nordsiden av Hagasæts eiendom.
2. Laget plikter å ta omsyn til skogen, og all skytning skal foregå kun mot skive.
3. Laget plikter å inngjerde anvisergravene slik at krøtter ikke faller ned i gravene.
4. Laget betaler i årlig leie kr. 10. pr. år tikroner. Leien forfaller 1. mai hvert år. Første gang 1. mai 1950.
5.Kontrakten gjelder for 10 år, når 10 år er gått må ny overenskomst opprettes.
6. Tvistigheter avgjøres ved voldgift.
Eier N. Etnedal 6-11-49
Ola Grønbrekk Som leier".
Kontrakten ovenfor må ha blitt fornyet etter 10 år, for i 1963 blir det betalt baneleie med kr. 20,- for 1960-61 og i 1965 med kr. 20,- for 1962-63. Så er det ikke betalt baneleie før i 1970, men dette gjelder for årene 1964-70 med kr. 15,- pr. år. Kontrakten må da ha blitt fornyet med virkning fra 1964 da baneleien er blitt økt fra kr. 10,- pr. år til kr. 15,-.
Skytterlaget Nordskogingen er ikke registrert i DFS etter 1960 med årsmelding, men det må ha vært noe lokal aktivitet etter denne tid i og med at det pr. 1/1-1989 står kr. 2454,37 i Sparebanken Østlandet som er lagets økonomiske midler. Hvor disse pengene har tatt veien vites ikke da det ikke finnes noen dokumenter å vise til.
Formenn i Nordskogingen skytterlag: Even Hellandshølen1946-47,Teodor Bergsbakken
48-49, Ole Grønbrekk 50-60. Senere ikke i virksomhet.
Etna skytterlag
ble opptatt i DFS i 1981, og er registrert i årene 1981-82.
Valdres skyttersamlags styre uttalte seg om godkjenning av nytt skytterlag i Etnedal, 21/6-80, og det leses fra protokollen:
"Etter bestemmelsen som står i skytterboka om stifting av lag er samlagstyret betenkt over at det blir nytt lag innan Etnedal vi ser helst at det blir prøvet med samarbeid for om mogelig
å komme frem til ett lag. Vi har ett lag i Etnedal. Styret tar kontakt med Skytterstyret
for å høre deres syn før endelig avgjørelse i saken".
Styret i samlaget var tydeligvis noe i tvil om hvordan det skulle forholde seg i saken. Samlagsstyret følte saken noe vanskelig.
På styremøte 10. mai 81 i Valdres skyttersamlag ble det fattet slikt vedtak: "Valdres skyttersamlag anbefaler at Etna
skytterlag i Valdres skyttersamlag tas opp som lag i D.F.S. fra 1. januar 1981. Men under forutsetning at Etnedal skytterlag kan arbeide videre med sitt baneanlegg og får sitt statsbidrag m.m. Representanten frå Etnedal i samlagsstyret protesterte på navnet til Etna skytterlag grunnet at det blir så likt og samme post og vareadresse".
Det var Eivin Rundberg som var Etnedals representant i samlagsstyret på denne tiden. Protokolltilførsel var fullt forståelig.
I skriv fra DFS, 16. juli 1981, står å lese: "Lagets søknad om å bli opptatt i DFS ble behandlet av Norges Skytterstyre i møte 3. juli d.å. under sak 42/81. Det ble fattet slikt enstemmig vedtak: Etna skytterlag i Valdres skyttersamlag opptas som lag i DFS fra 1. januar 1981".
Laget er ikke i virksomhet etter 1882. Arve Haugen var formann i disse årene.
Bakgrunnen for at Etna skytterlag ble stiftet kan kort oppsummeres:
Det var "noe uenighet" om hvor den nye "sentralbanen" i Etnedal skulle ligge. Etnedal skytterlag ønsket og arbeidet for at banen skulle etableres ved Viken ved Lunde bru mens Etna skytterlag ønsket at den skulle ligge på Espelifjellet (Røstehovda).
Det hadde kommet så langt i planleggingen at det var inngått leiekontrakt mellom Etna
skytterlag og Kringelien skog, gnr. 117 bnr. 7-12, v/Hans Lysen. Kontrakten er datert 6.4.81.
Med bakgrunn av at skytebaneanlegget ved Viken ble realisert var det ikke grobunn for et
Etna skytterlag. Siden denne tid har det vært ett skytterlag i kommunen og det har ikke vært noen diskusjon om skytebanens plassering.
Formenn i Etna skytterlag: Arve Haugen 1981, 1982. Laget ikke i drift etter dette.